Dampskibsselskabet Thingvalla ble stiftet i mars 1880 og ble senere eier av DS Norge – et emigrantskip. DS «Norge» seilte fra København om Oslo og til Kristiansand. 25. juni 1904 seilte dampskipet videre fra Kristiansand på vei mot Amerika, med 795 passasjerer og 68 besetningsmedlemmer og tilnærmet full last. Av disse var 284 nordmenn.
På dagtid satt de fleste passasjerene ute på dekk, noen leste, andre snakket.

28. juni navigerte skipet i tåke og havnet ut av kurs. Der traff DS «Norge» et undersjøisk rev ved Rockall og etter at kapteinen bakket skipet av revet, fosset vannet inn i skipet. Det sank på under 20 minutter.

I likhet med Titanic åtte år senere, hadde ikke skipet nok livbåter til alle. Det var kun åtte livbåter om bord med plass til rundt 250 av de totalt 795 personene på skipet. Flere av båtene ble i tillegg knust eller sank under evakueringen. Livbåt nr. 4 hadde plass til 28 personer og det var kun 68% belegg her. En av dem som var i denne livbåten var Edvard Njærheim som seilte som matros på skipet og han overlevde. Det var forskjell fra livbåt til livbåt hvor mange personer som var kommet om bord og i båt nr. 8 var kapasiteten 23 personer og om bord var 35 personer, dvs 152% belegg og bare passasjerer. De overlevende ble plukket opp fra livbåtene og fraktet til Stornoway på Hebridene. Blant de overlevende var den senere kjente norske forfatteren Herman Wildenvey, som da var 19 år gammel.  635 personer mistet livet blant dem var 224 var nordmenn. Dette regnes som den verste enkeltulykken i fredstid som har rammet nordmenn på sjøen.
Konsekvensen var at Norge endret lovverket og det ble påbudt med nok livbåter til samtlige passasjerer på skip som forlot norske havner.
Vraket av DS «Norge» ble funnet i 2003 på 65 meters dyp.

Det var flere fra Rogaland som var med emigrantskipet DS «Norge». En av dem var Jonas Lauritz Anda fra Klepp, født i 1859. Han var fra gården Tofte på Anda.. Han var sønn av Gårdbruker Niels Olsen Anda og Juditha Johnsdatter. Jonas L ble konfirmert i 1874 og fikk karakter god Kristendomskunnskap, flid og oppførsel.  I 1882 ønsket Jonas Lauritz Anda å søke lykken i Amerika og dro til Pennsylvania.

I Amerika traff Jonas Lauritz Anda, Rakel Johanna Njølstad fra Hå. Hun hadde kommet til USA i 1896. De giftet seg i Bethel Evangelical Lutheran church 02.06.1897, og bosatte seg i Houtzdale, Clearfield i Pennsylvania. Sammen fikk de fire barn:
Nils, ble døpt 1. mai 1898
Judith/Juditha, ble døpt den 18. februar 1900
Ingeborg, ble døpt 2. februar 1902
Gunder, ble døpt 7. februar 1904  
Alle barna ble døpt i Bethel Evangelical Lutheran Church i Houtzdale, Clearfield, Pennsylvania, USA

Jonas Laurits var eier av egen grue. Det ble utvunnet i hovedsak bituminøst kull som hadde et lavt svovelinnhold og var i sin tid regnet som noe av det beste i markedet. Dette kullet spilte en stor rolle under den industrielle boomen på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Det ble blant annet brukt til stålproduksjon og som drivstoff for de mange dampskipene som fraktet immigranter over Atlanterhavet.

I 1904 ønsket familien å ta en tur til gamlelandet for å hilse på slekt og venner. Etter en fin tid på Jæren, dro familien med fire barn fra Kristiansand 25. Juni med dampskipet DS «Norge». Hele familien omkom og fikk sin grav på havet.
En eldre bror av Jonas Lauritz Anda bodde videre i Pennsylvania.

Nevø av Rakel Njølstad Anda, Karl Martin Martiniusson Gudmestad, var født i 1887 og sønn av Bertinius Gunnarson Kverme og Berta Karina Hårr i Hå. Karl Martin B. Gudmestad var en gårdsarbeider og ønsket å forsøke seg i den gang, mulighetenes land Amerika. Han dro sammen med tanten og onkelen Jonas Lauritz/Rakel Anda med dampskipet DS «Norge».  Men hans liv ble kort, han var blant de omkomne etter skipsforliset.

Edvard Njærheim fra Stavanger bledøpt i St. Petri 18.04.1880. Foreldrene var Ola Gitleson Njærheim og Malena eilevsdtr. Hårr fra Hå. Edvard var en av mannskapet på DS «Norge» og seilte som matros. Han var heldig og kom seg om bord i livbåt nr. 4 og ble reddet fra skipsforliset etter flere døgn på det åpne havet. Edvard ble bragt i land på Færøyene.
Allerede i 1905 utvandret Edvard Njærheim til Chicago i Illinois. Her traff han  Gunhild Thorbjørnsen og de giftet seg 05.02.1910 i Chicago. Edward jobbet som snekker og de fikk tre barn: Omar ble født i 1911, Gudrun i 1912 og Russel i 1916. Hverken Omar eller Russel ble gift og fikk etterkommere.
Gudrun Nerheim som var født i 1912 ble gift i 1935 med Harold Arthur Hommersand med foreldre fra Sandnes, Peder Gunnarsen Hommersand og Kristine Austraatt.

Gunnar Marselius Olsen, var født på Jørpelandsholmen i Strand i 1889 Han flyttet som liten til Stavanger.  Her ble moren Inger Marie Nilsen gift med Sivert Olaus Olsen. Ved FT 1900 bor familien i Nymannsveien 37 i Stavanger. Som 15 åring drar Gunnar med DS «Norge», hvor målet er Amerika. Gunnar omkom ved skipsforliset!

Andre fra Rogaland som var med skipet DS “Norge”:
Jens Danielsen født i 1887 på Ferkingstad på Karmøy.
17 år gammel omkommer han i skipsforliset.

Asbjørn Bernhard  Bjerga 18 år fra Skudesnes, overlevde og dro senere til Sasatchewan i Canada

Gunvald Gunnarsen 18 fra Ferkingstad – overlevde

Den 13. som var med skipet var
Ole Monsen fra Tysvær 22 – overlevde

Tar med skjebnen til en familie fra Setesdal som også var med på turen med DS «Norge».Torleiv Larsson Berg var født i 1860 på Hylestad i Setesdal, dro over til Amerika i 1902, sammen med to barn fra første ekteskap, Lars og Jorunn. Torleiv hadde emigrert til USA i forveien for å spare opp nok penger til at resten av familien kunne dra og gjenforenes.

Sigrid Ånensdatter. Berg og barna: bak fra v. Vilborg, Ingeborg. 2. rekke fra v. mor Sigrid, Aanund og Targjerd.
Foran Hæge til v. og Inger.
Før avreise oppsøke de en fotograf for å få tatt familiebilde før de skulle dra til Amerika.

Sigrid Ånensdtr. Berg var født i 1861 i Valle i Setesdalen. De giftet seg i 1886 og fikk seks barn sammen: Ingeborg, Vilborg, Targjerd, Ånund, Hæge og Inger. Det fortelles at Sigrid Ånensdtr. Berg var redd det skulle skje noe på overfarten. Hun hadde en slik vond drøm, hvor hun så 7 likkister flytende på havet.
Drømmen ble sann, hele familien på sju personer omkom.
Et barn utsatte reisen og ble igjen i Norge. Far Torleiv Larson Berg, levde videre i USA og døde i 1952 i Grygla i Minnesota.

Takk til Gaute Klepp som gjorde denne fryktelige ulykken kjent og til Reidun Moen for god hjelp med å finne opplysninger om personer.

Kilder:
Digitalarkivet, Nb.no, Ancestry,
Boken Katastrofeskipet «Norge»: den glemte ulykken av historiker Per Kristian Sebak.
Klepp gards- og ættesoge 1: Klepp gards- og ættesoga gjenom 400 år : 1519-1900.

Oktober 2025
Tone Tjensvold Barstad