Saudakunstneren Samuel Tveit

Av ANNE THERESE MELBYE. Haugesund Avis 08. februar 2002

Samuel Tveit har satt spor etter seg både lokalt og internasjonalt. I 1900 fikk han bronsemedalje under Verdensutstillingen i Paris.

I hans samtid (1866-1957) beskriver kunstkritikere kunsten hans blant annet på denne måten: «Det er solid kunst som forstår at gi hver ting sitt særpreg, fordi det er en kunstner som har mottagelighet for alle landskaps karakterer og sikkerhet nok til å gi dem uttrykk. Det er en frisk og myndig kunst. En kunst «sans phrase» som det er en glæde at gjøre bekjentskap med.»

Bildet er “lånt” på Inge Mikal Nødland i sauda historielag sin Facebook side

Skolert kunstner

Samuel Tveit ble født 16. mai 1866 på Tveit gård i Saudasjøen, som den yngste av sju søsken. Allerede i barne- og ungdomsårene viste han stor interesse for tegning og talent som billedkunstner. Etter mange trange år som vanlig husmaler fikk han i 1893 endelig anledning til å begynne ved Statens Kunst- og Håndverksskole. Senere fulgte årelange studieopphold i Berlin, Paris, Stockholm og København og en kortere tid i Italia og Østerrike.

Under studietiden i København i perioden 1907-1908 traff han Anna Dahl, som senere ble hans kone. Paret giftet seg i 1922. Ekteparet kombinerte bryllupsreisen med studier og besøkte Firenze, Roma, Dresden, München. De slo seg ned i Drøbak, men i 1929 flyttet de til «Tinghaug» i Saudasjøen med sønnen Eigil. Både under sin utenlandske studietid, og her hjemme malte han en rekke bilder som vakte stor oppmerksomhet og er innkjøpt av en rekke gallerier og institusjoner.

Tveits kunst spenner over et stort register. Her finnes både eventyrtegninger, kirkekunst, rosemaling, portretter og landskapsmaleri. Han malte også flere altertavler.

Personlig stil

Det er sagt om Samuel Tveit at han ikke dyrket skoler og red kjepphester. Han malte slik han syntes han måtte male, på sin personlige måte, og slik som motivet krevde det. Kunstkritikere har da også påpekt at han når lengst i de bildene vi formelig fornemmer kunstnerens kjærlighet til motivet. Det kommer kanskje tydeligst fram i landskapene hans.

Kunsten er da naturlig nok også dypt forankret i naturen. Det ser vi i flere av bildene hans med motiv fra Setesdal og Sauda. Ingen tvil om at han er en naturalist, men impresjonisten kommer også fram i noen av bildene. Hans forkjærlighet for romantiske motiver kommer også klart til syne. Dalen, elvesuset, den lyngblomstrende, fredfulle heien og folk i onnaarbeid er uten tvil motiver han likte å arbeidet med.

De fleste arbeidene hans er bilder fra fjord og fjell. Det sies da også at han lå oppi fjellet og malte så sent som i 1953, fire år før han døde.

Fikk medalje

Maleren Samuel Tveit deltok med bildet «Fattiggutten» på Verdensutstillingen i Paris i 1900. Bildet vakte oppmerksomhet og Tveit fikk både medalje og diplom for sin fattiggutt. Selv nevnte ikke Samuel Tveit noe om utmerkelsen. Han hadde ikke for vane å reklamere for seg selv.

En stund delte han atelier med Nikolai Astrup og A. C. Svarstad i Christiania. Det var under en brann i atelieret i 1910 at det prisbelønnede maleriet ble ødelagt. Det finnes imidlertid en annen utgave av «Fattiggutten» i Rogaland Kunstmuseum i Stavanger.

Sommerene på denne tiden bruke han til å male i Nord-Norge. Han besøkte da fetteren Gunnar Frette som var sokneprest i Nesna. På vinteren bodde han i Reine, og her skapte han det mest kjente maleriet fra denne tiden «Vinternatt i Reine». Sauda kommune kjøpte bildet i 1952 og det henger nå i rådhuset.

De faste galleriene i Haugesund, Stavanger og Sandnes har mange av hans beste bilder i sitt eie.

(Kilde: Div avisartikler, Norsk Kunstnerleksikon, G.S Hidle: Profiler og Paletter i Rogalands kunst).

MALTE ALTERTAVLER: Under studieoppholdet i København i 1907-08 ble han inspirert til å male altertavler, noe han holdt på med i flere år. Altertavlen i Grindheim kirke i Etne og Sauda kirke (bildet), er hans verk.