Bygdelag for Rogalendinger.

Rogaland hadde totalt 34 (35?) lokale bygdelag. Av disse hadde omkring 17 av bygdelaga fra Rogaland fått faner i 1919.

På side 522 i Sverre Mørkhagen sin bok «Det Norske Amerika» er det en oversikt over bygdelagsbevegelsen med opplysninger om når og hvor de ble stiftet. Her har jeg tatt med de som gjelder Rogaland.

Det er ikke opplysninger i boken om kopling mellom bygdene i Norge, de forskjellige lokale bygdelagene og de forskjellige regionale bygdelagene.

Det var bygdelag også i Canada.

1910 – Stavanger og Søndre Bergenhus Amters Lag. (Story City, Iowa)

1911 – Stavanger Amt Laget (utskilt fra Stavanger og Søndre Bergenhus Amters Lag). (Story City, Iowa)

1913 – Rogalandslag (Minneapolis, Minnesota) stiftet 8. september 1910

Laget har egen gruppe på Facebook

Rogalandslag er medlem i paraplyorganisajonen Vestlandslag (stiftet 1979)

Det er paraplyorganisajonen Vestlandslag som lager nyhetsbrevetet «Vestlandet«.

Hvert år har Rogalandlaget stevne og møtes på Vestlandslaget sitt årlige stevne. I 2019 skal dette være på Luther College.

Kombinert Stevne 2019 Valdres Samband & Vestlandslag 19-22 juni , 2019 Luther College i Decorah, IA

Foto: Jean Marthaler‎

Om Vestlandslag:

Vestlandslag er en paraplyorganisasjon av 8 bygdelag (Hardangerlag, Møre og Romsdalslag, Nordhordlandslag, Rogalandslag, Sognalag, Sunnfjordlag og Vosselag). Medlemmene har røtter i fylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland på vestkysten av Norge. Da interessen for bygdelag gikk ned i slutten av 1970-tallet, gikk medlemmer fra Hardangerlaget, Nordhordlandslaget, Vosselaget og Sognalaget sammen og grunnla Vestlandslaget i 1979. De ble senere med i Rogalandslaget, Sunnhordlandslaget, Sunnfjordlaget og Møre og Romsdalslaget. Et par av disse hadde vært avviklet, men ble nå gjenopplivet som en del av Vestlandslaget. Hver av lagene møtes under den årlige stevne.

————————-

1917 – Stavanger Amt Laget i Puget Sound

————————-

1930 – Nordvestre Stavanger Amt Laget (Nord Dakota)

NORDVESTRE STAVANGER AMT LAGET

Dette lag blev organisert i Minot, Nord Dakota, den 27 de juni 1929. Allerede før den tid var flere «nordvestre» bygdelag stiftet. Det blev da ogsaa paa tale blandt stavangerfolket utover nordvesten at vi burde faa dannet et Nordvestre Stavangerlag. Der blev mer og mer krav paa at gjøre alvor av dette. Det blev saa altfor langt for Stavanger amt folket herute at reise til lagsstevnene i Illinois, Iowa, Minnesota og Wisconsin.

Paa vore lags stevner herute har tilslutningen og interessen tiltat; stavangere har møtt frem ikke bare fra Nord Dakota, men ogsaa fra Montana, Canada og Syd Dakota, ja endog enkelte fra andre stater. Lagets opgave og formaal har ialfald siden 1931 været omtrent de samme som hovedlagets med lignende programmer. Nordvestre Stavanger Amt Laget har antat en konstitution meget lik den som det større Stavanger Amt Lag har tilstemt.

Lagets første bestyrelse var: Formand, Alfred G. Sunfor, Fargo, N. Dak.; viceformand, Kolbein Fisketjøn, Watford City, N. Dak.; sekretær, sakfører 0. B. Herigstad, Minot, N. Dak.; kasserer, Lars Krogedal, Froid, Montana.

Lagets nuværende bestyrelse er: Formand, pastor I. Buckneberg, Keene, N. Dak.; viceformand, Pastor A. M. Hegre, Wildrose, N. Dak. ; sekretær, pastor G. Aarestad, Deering, N. Dak.; kasserer, Lars Krogedal, Froid, Montana.

Nordvestre Stavanger Amt Laget har avholdt stevner paa følgende steder : Minot, N. Dak., 27de-29de juni 1929; Glendive, Mont., ? juni 1930; Minot, N. Dak., 21de—23de juni 1931; Minot, N. Dak., 13de15de juni 1934; Williston, N. Dak., 21de-23de juni 1935.

Gerhard Aarestad, sekretær.

Deering, N. Dak.

Aa tänk eingong, naar alle fram skal stemna,

til himlens port og alle bankar paa!

Det vert eit syn som ingen no kan nemna

kven skal gaa ind og kven skal ute staa?

Aa tänk eingong det stemnemøte store

daa me ved porten skal kvarandre sjaa!

Me som paa jordi her ilag hev vore –

kven skal gaa ind og kven skal ute staa?

Aa tank eingong, om noko slikt skal henda,

at barnet skiljast ifraa far og mor!

Og mann og kona kvar si veg skal venda,

og tenk om syster skiljast ifraa bror!

Aa trenk eingong, daa vert det mangen taara:

Tænk koma der og tru at alt er vel,

og so fer sjaa, at ein seg sjøl hev daara,

men det han ser forseint den tapte sjel!

Ukj. forf.

Opplysningene / artikkelen er hentet fra Øysten Sandvik sin samling

——————————-

«Her er bygdelagene i USA stiftet«

Øystein Sandvik fra Tau har laget denne oversikten som viser når og hvor 35 av lagene fra Rogaland ble stiftet.

——————————-

Stavanger-laget tok initiativet til feiringen av 100-års jubileet for norsk utvandring til USA i 1925

(Bilde av minnemynter)

Forberedelsene til feiringen av 150-års jubileet i 1975 for den organiserte norske utvandring til Amerika er i full gang. Markeringen av denne milepæl vil sikket bli en begivenhet både for det norske Amerika og for oss her hjemme. Fra utvandringen begynte i 1825 og fram til i dag har ca. en million unge, sterke menn og kvinner reist over havet. Det er Norges største bidrag til Amerika i dag.

Kongressen ga tillatelse til å prege en jubileumsmedalje

Minneapolis var hovedsetet for feiringen av 100-års jubileet i dagene 6.-9. juni i 1925. Markerin gen av dette jubileum formet seg som en mektig hyldest til den store norske koloni for dens innsats i den nye verden. Amerikas offisielle hilsen til det norske folk brakte daværende president Calvin Coolidge.

Hilsener var det også ved senatorer og guvernører med tilknytning til det norske Amerika. Kjente norsk-amerikanske colleges var representert ved sine kor og orkestre. Fra kong Haakon VII brakte minister H. Bryn hilsen. Fra Regjeringen hilste statsråd Lars Oftedal og fra Stortinget C. J. Hambro. Den norske kirke var representert ved biskop Johan Lunde og Universitetet ved rektor Fredrik Stang.

Fra Nordmanns-Forbundet hilste W. Morgenstierne, fra Norges kvinner Betzy Kjelsberg, fra Den norske Forfatterforening Nils Collett Vogt, og Torolf Pryser hilste fra Norsk Presseforbund. M. B. Landstads prolog til utflytterfolket ble lest av skuespiller Erling Drangsholt. Videre medvirket Det Blandede Akademiske Kor med Alfred Russ som dirigent. Det var de norske bygdelagene i Amerika som fra først av gikk inn for markering av 100-års jubileet for utvandringen.

På initiativ fra Stavangerlaget i Amerika gikk Bygdelagenes Fellesråd helt og fullt inn for saken. Fellesrådet fikk med seg andre organisasjoner med tilknytning til det norske element. Den amerikanske kongress sluttet opp om jubileet. Kongressen ga tillatelse til å prege en jubileumsmedalje og The Office Department lot trykke to jubileums-frimerker. Det ene var i fargene rødt og sort og hadde to cents verdi. Det andre hadde fem cents verdi og var i fargene blått og sort. Motivene var henholdsvis »Restauration« og et vikingskip.

Jubileumsmedaljen ble preget i sølv i et opplag på 40 000 eksemplarer. Motivet på den ene side viser en viking som setter foten på Amerikas jord, i bak grunnen et vikingskip og in skripsjonen — »Norse-American Centennial, 1825—1925«. Medaljens annen side har motivet et vikingskip for fulle seil og inskripsjonen — «Authorized by Congrese of The United States», samt »A. D. -1000«, som står for det år Leiv Eiriksson oppdaget Amerika.

På årsmøtet til Bygdelagenes Fellesråd i Minneapolis i mai i år ble et eksemplar av medaljen gitt som gave fra Fellesrådet til Oslo`s store innflytterorganisasjon, By- og Bygdelagsforbundet.

Stavanger Aftenblad 28. august 1973

————————————

Stavanger Aftenblad 18. september 1948.

Amerikabrev fra Gunnar Hogstad:

Rogalandslaget hilser fra Tacoma

Det største stevne i lagets historie

I Tacoma hadde Rogalandslaget sitt årlige stevne, og jeg måtte både fortelle og synge om Norge, skriver Gunnar Hogstad i brev til Aftenbladet. Jeg takket dem for goodwill og de mange pakkene de hadde sendt heim. Rogalandingene som har reist hit, har vært flinke og gode for sitt nye fedreland. Men så har heller ikke vi heimfødinger ligget på latsida, sa jeg, og fortalte om utvikling og vekst i by og på land, om kommunikasjonene til lands og til sjøs og de veldige framsknttene i jordbruket. Jeg måtte erte dem litt. og sa at når det gjaldt skolene, lå vi i Norge lenger framme enn Amerika, for barna våre lærer engelsk, mens de amerikanske barna bare leser ett språk.

Les hele artikkelen her.