Stavanger Foreningen.

Først i 1934 fikk stavangerfolk sitt eget bylag. Da samlet de seg i Canton, Sør Dakota under sin nye fane ”et rigtig kunstverk, med Domkirken paa den ene side, ekestubben paa den anden, brodert i silke.” Fanestangen var laget av materiale fra et av eiketrærne i Kongsgård. Eier. Stavanger Byarkiv, Arkivenes Hus.

Foreningen Stavangeren i Chicago

I et i brev i 2014 fra Laurann Gilbertson, sjefskurator ved Vesterheim Norwegian-American Museum i Decorah i Iowa til Odd Harald Olsen, har de lagret en fane for Foreningen Stavangeren i Chicago. Foreningen er nevnt i Wikipedia om Det Norske sangerforbund i Amerika med “Chicago, Illinois .Stavangeren`s Mandskor .. .“

——————
Hentet fra Mortepumpen, nr. 3/2024 «Informasjonsblad for eldre i Stavanger»
Foreningen Stavangeren i Chicago
av Gunnar M Roalkvam

24. august 2024 var det hundre år siden foreningen Stavangeren ble stiftet i Chicago. Medlemmene var innvandrere fra Stavanger og omegn, – «høyst tre mil fra byen», som hadde slått seg ned i Illinois. Allerede året etter, i 1925, da Stavanger feiret sine 800 år, sendte medlemmene i Stavangeren 1300 kroner til hjelp for fattige i Stavanger. Da arbeidsløshet også ble et problem i Chicago ble det bevilget hjelp til egne medlemmer.

Foreningen hadde eget håndskrevet medlemsblad. Først het det «Skravlaa», deretter «Radlaa», men det varige navnet ble fra 1940; «Mortepompaa». Her ble det i årenes løp skrevet ned en rekke minnehistorier fra medlemmenes oppvekst i Stavanger. Også minner og morsomme historier fra besøk i hjembyen eller opplevelser fra sjølivet ble beskrevet i «Mortepompaa».

Hvert år skrev medlemmer sanger til foreningens fester. De er fulle av romantiske beskrivelser av hjemtraktene, men også av humoristiske innslag av interne forhold i foreningen. Etter et par mislykkede forsøk greide Stavangeren å etablere en egen dameforening i 1934. Damene fikk ansvaret for Stavangerens mange komlefester og for å skaffe penger.

«Er Stavangeren kjendt for sin velgjørenhed, saa gaar dameforeningen den en høi gang. Damerne har i dette korte tidsrum overrakt hovedforeningen mer end 2000 dollars og over 500 dollars til andre veldædige øiemed. I 1942 gav den til sjømandshjemmet «Eidsvold» 200 dollars som blev brugt til at møblere et værelse til hygge for norske sjøfolk.»

Særlig under den andre verdenskrig bidro Stavangeren med økonomiske bidrag både til Norgeshjelpen og til trengende i USA.

Stavangeren hadde også et eget sangkor og en dramatisk klubb som satte opp flere teaterstykker, blant andre Torvald Tus «Kjærlighed paa Lygteland» og Leiv Isaksens «Maktaa paa Straen». Til 20 års jubileet i 1944 ble det gitt ut en egen bok hvor disse opplysningene er hentet fra. Hvor lenge Stavangeren i Chicago eksisterte, kjenner jeg ikke til. Kanskje noen av leserne vet mere?